Rosenrot (Rhodiola rosea) – det nordiske adaptogenet med dokumentert effekt

Rosenrot vokser i sprekker i norske fjell, på islandske klipper og i sibirsk tundra. Den trives der lite annet gjør det. Kanskje derfor den også er blitt kjent for å hjelpe kroppen gjennom perioder der ingenting føles enkelt.

Hva er rosenrot?

Rosenrot heter Rhodiola rosea på latin – og er den samme planten, bare med to navn. Det norske "rosenrot" kommer fra den karakteristiske rosenliknende lukten roten avgir når den kuttes. Den har vært brukt i skandinavisk og russisk folkemedisin i hundrevis av år, opprinnelig for å øke utholdenheten til vikinger og sjøfolk på lange tokt. Det er roten som brukes i kosttilskudd, og det er forbindelsene rosaviner og salidrosid som gjør jobben.

Hva sier forskningen?

Rosenrot er et av de best dokumenterte adaptogenene som finnes. I 2011 godkjente det europeiske legemiddelverket (EMA) rosenrot som tradisjonell urt mot stressrelatert tretthet og utmattelse – en anerkjennelse som krever solid dokumentasjon. En studie av 118 deltakere viste at 400 mg rosenrot daglig i 12 uker ga signifikant reduksjon i symptomer på utbrenthet og emosjonell utmattelse. Andre kliniske studier peker på bedret mental ytelse, konsentrasjon og humør.

Forskning antyder at rosenrot kan ha en svakt østrogenlignende effekt – noe forskere beskriver som en potensiell SERM-mekanisme. Dette er foreløpig ikke endelig bevist på mennesker, men funnene er lovende nok til å ha blitt publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter.

Rosenrot og overgangsalder

I en randomisert, dobbeltblindet studie med 220 kvinner med overgangsplager ble symptomene målt med Kupperman Menopausal Index (KMI) – en anerkjent skala for overgangsplager. Gruppen som fikk rosenrot i kombinasjon med svart cohosh oppnådde en reduksjon i KMI-score på 71,2% etter 12 uker. Det er et imponerende tall. Studien konkluderte med at rosenrot forsterket effekten av de andre urtene betydelig.

Mye av dette handler sannsynligvis om kortisol. Når stressnivået er kronisk høyt – noe mange kvinner i overgangsalderen opplever – kan det forsterke alt fra hetetokter til søvnproblemer og humørsvingninger. Rosenrot hjelper kroppen å regulere stressresponsen, og det kan gi ringvirkninger på mange av de klassiske overgangsplagenene.

Rosenrot og sexlyst

Sammenhengen mellom stress og nedsatt sexlyst er godt kjent. Kortisol og libido konkurrerer om de samme ressursene i kroppen – og kortisol vinner som regel. Rosenrot har tradisjonelt blitt brukt mot nedsatt sexlyst hos begge kjønn, og mekanismen henger trolig nettopp sammen med dens evne til å dempe stresshormonene. Når kroppen ikke lenger er i konstant beredskap, er det lettere å kjenne på lysten igjen.

Bivirkninger og hvem bør unngå det?

Rosenrot regnes som trygt for de fleste. Siden det er stimulerende bør det ikke tas sent på dagen – noen opplever søvnproblemer hvis de tar det om kvelden. Gravide og ammende bør holde seg unna. De som bruker antidepressiva, spesielt SSRI-preparater, bør rådføre seg med lege først da det kan være interaksjoner. Estrodoxin inneholder 100 mg rosenrotekstrakt per dagsdose – en lav og godt tolerert dose.

Hvorfor rosenrot er i Estrodoxin

Rosenrot er ikke med i Estrodoxin fordi det er trendy. Det er med fordi det har dokumentert effekt, lang tradisjon i skandinavisk urtemedisin og forskning som støtter bruken spesifikt for kvinner i overgangsalderen. Kombinert med ginseng og damiana utgjør det kjernen i Estrodoxins adaptogen-kompleks – tre urter som hver for seg er godt dokumenterte, og som sammen adresserer tretthet, stress, humørsvingninger og nedsatt sexlyst.